TRONDHEIM: På tide med en nasjonal kulturpolitikk for barn og ungdom? Så spør arrangørene av et seminar i Trondheim 25.-26. juni, og håper det kommer mange gode innspill til Kulturutredningen 2014.

Seminaret i Trondheim arrangeres i forbindelse med UKM-festivalen, av UKM Norge, Norsk kulturskoleråd og Norsk Kulturforum. Rica Nidelven Hotel er arrangementssted

Målgruppen for seminaret er kulturskoleansatte, kulturledere og andre kulturansatte i kommuner og fylkeskommuner, UKM-arrangører, kulturpolitikere og ungdomspolitikere

Kulturutredningen 2014 er satt ned av Regjeringen for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Sentralt i kulturpolitikken etter 2005 er Kulturløftet I og Kulturløftet II. I januar 2013 skal utvalget – som ledes av Anne Enger – legge fram sine vurderinger i form av en NOU (offentlig utredning).

Blant innlederne på seminaret er utvalgsleder Anne Enger, direktør Inger Anne Westby i Norsk kulturskoleråd, styreleder Bård Eidet i UKM Norge og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Påmeldingsfrist er 10. mai

PROGRAM OG PÅMELDING

For første gang er det utarbeidet en skriftlig avtale mellom UKM Norge og den enkelte fylkeskommune.

Avtalen skal sikre at både kommuner og fylker har fokus på kvalitetsutvikling i UKM.  Ved inngangen til 2012 hadde fem fylkeskommuner behandlet og signert samarbeidsavtalen. Dette er Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold og Østfold.

Gjennom  avtalen forplikter fylkeskommunene seg til å sette utvikling av UKM i fylket på dagsorden og å ha fokus på strategier, møteplasser og ordninger som bidrar til å stimulere og synliggjøre ungdommens kulturuttrykk i fylket. Videre signaliserer avtalen at dette er et fylke som ønsker å gå foran i arbeidet med å koordinere og hente ut synergieffekter av de tre offentlig finansierte satsingene på barne- og ungdomskultur; DKS, Kulturskoler og UKM.

UKM Norge arbeider videre med flere fylkeskommuner, og ambisjonen er å få på plass avtaler med ytterligere 8-10 fylkeskommuner i løpet av året. I disse dager behandles avtalen i Vest-Agder fylkeskommune, som allerede har skriftlige avtaler med sine kommuner, og dermed ligger først i løypa når det gjelder å skriftliggjøre denne ambisjonen helt ut i kommunene.

Du kan lese hele strategiplanen vår i PDF-form her

Ni kommuner nominert til årets UKM-kommune

Under årets UKM-festival som avholdes 25.-27. juni, utdeles prisen “årets UKM kommune” til to kommuner som har hatt en særlig satsing på UKM i 2011. Hensikten med prisen er å motivere landets kommuner til økt satsing på barne- og ungdomskultur.

Følgende kommuner er nominert i 2011:

Sandnes (Rogaland), Skien (Telemark), Hol (Buskerud), Stjørdal (Nord-Trøndelag), Melhus (Sør-Trøndelag), Marnardal (Vest-Agder), Nordre Land (Oppland) Vefsn (Nordland), Lardal (Vestfold)

To av disse kan etter kåringen på UKM-festivalen smykke seg med tittelen “Årets UKM-kommune 2011”, og mottar et diplom samt kroner 10.000,- fra UKM Norge.

Kriterier:

· Årets UKM-kommune skal ha utmerket seg i eget fylke gjennom en særlig satsing på UKM i 2011.

· Kommunen skal kjennetegnes av kvalitet på UKM-mønstringen og et målbevisst arbeid for å forankre UKM, stimulere og synliggjøre ungdomskulturen.

· Positive momenter er bruk av ungdom i planlegging, gjennomføring, markedsføring og dokumentasjon av mønstringen, nettbasert kommunikasjon, sjangerbredde, samt helhetstenkning kjennetegnet av et godt samarbeid med kulturskole, skole, DKS og lokale kulturaktører.

Første gangen

UKM har vært så heldige å få et lite intervju med Eva Weel Skram om den tiden hvor hun deltok på UKM, hva hun husker og hvordan hun opplevde å være med på de forskjellige mønstringene. Dessuten fikk vi snakket litt om det å tørre å satse på en karriere i musikk, og noen av de sjansene hun har tatt og valgene hun har gjort underveis for å komme dit hun er i dag.

Eva og Kristoffer J. Sivertsen på UKM

Når vi spør om hun husker når hun deltok på UKM og hvor mange ganger hun var med, så svarer hun entusiastisk at hun var med vært eneste år fra hun var 13 til hun var 17 år. Den første gangen deltok hun med bandet Urgent (-Tror jeg… Jeg husker så dårlig, ler hun på telefonen).

Hun husker kanskje ikke navnet på bandet, men hun husker godt opplevelsen.

-Vi spilte cover av Anything About June med Unni Wilhelmsen og Teardrop med Massive Attack. Det var den eneste gangen jeg deltok med musikk jeg ikke har vært med å skrive selv, og den eneste gangen jeg ikke kom videre til fylkesmønstringen.

Likevel er dette et av de sterkeste minnene fra UKM, fordi det var første gangen hun sto på en stor scene foran et publikum.

-De fire første gangene deltok jeg med band, og siste gang, den gangen vi kom til landsmønstringen (det som i dag kalles UKM-festivalen. Red.anm.), var det bare meg på sang og en kompis på gitar.

Det eneste som skjedde av musikk var UKM

Når vi spør hvordan hun fikk høre om UKM første gangen, forteller hun at i Sogndal, -Som jo er et fotballsted, var UKM den gangen det eneste som skjedde av musikkarrangementer. Alle ungdommene visste om UKM, og de aller fleste som drev med musikk stilte opp på mønstringen.

Lokalmønstringene var en anledning til å samles og å møte likesinnede. -Vi tenkte aldri på det som skjedde på UKM som en konkurranse, det var mer som en huskonsert, en anledning til å vise til venner hva man holdt på med, forteller hun.

Skummelt på en bra måte

Et annet sterkt minne fra UKM var første gang hun kom til fylkesmønstringen i Sogn og Fjordane. Det var en masse ungdommer samlet over en helg på en skole og de sov på luftmadrasser i forskjellige klasserom. På kvelden var det diskotek og andre aktiviteter. Her fikk hun stå på en enda større scene og foran et enda større publikum.

-Jeg var kjempenervøs for å snakke mellom sangene, men ikke for å synge! Jeg var så nervøs for å snakke at jeg hadde skrevet manus for hva skulle si mellom låtene. Vi var jo blant de yngste og vi så jo opp til noen av de som var eldre. Det var litt skummelt å være en av de yngste, men samtidig var det veldig gøy!

-Det var skummelt på en bra måte, understreker hun til senere. Og forklarer: -Det var skummelt å skulle prestere foran så mange flinke folk, men det i en god og trygg setting på UKM. Så det var skummelt, men på en bra måte.

På fylkesmønstringen møtte hun og ble kjent med flere folk som hun skulle treffe igjen på musikklinja senere.

Festival og workshoper

Siste året hun var med på UKM så kom hun altså til UKM-festivalen, eller Nordsjøfestivalen som det het akkurat den ene gangen i 2002. Den var for anledningen i Kristiansand og hun husker at deltakerne bodde i noen hytter på en campingplass. Men, det hun husker best var at de fikk være med på mange kurs og workshoper.

Eva laget sangen Two Minutes sammen med Kristoffer J. Sivertsen (t.v.), Kurt André Aase (midten) og Kjetil Weel Høvig (t.h.) på workshop under UKM

På en workshop for sangere så ble de samlet i en kirke for å synge en acapellaversjon av Baby You Can Drive My Car med the Beatles, mens de i en annen skulle improvisere fram en låt i løpet av 20min som deretter skulle framføres.

For å illustrere hvordan man blir kjent med likesinnede på mønstringene, legger hun til at hun ble kjent med Kurt André Aase, som i dag er trommis i Pony the Pirate, fordi de kom på gruppe sammen på den andre workshopen. Pony the Pirate ble kåret til Årets Urørt av NRK i 2009.

I UKMs arkiver har vi da også funnet bilder både av Evas opptreden under festivalen, samt en reportasje fra låtskrivingsworkshopen.

Les reportasjen fra workshopen Eva deltok på

Skriv masse, øv masse, spill masse

Når vi spør Eva om hun har noen tips til hva man kan gjøre etter UKM dersom man vil prøve seg videre som artist, så drar hun først litt på det og sier at hun ikke har noe særlig med tips å komme med, men så:

-Skriv masse, øv masse, spill masse, sier hun bestemt, og legger til at UKM en god mulighet til å få vist seg fram og til å få litt av den sceneerfaringen man trenger som artist. -Og du må tørre å komme med ditt eget materiale, fortsetter hun.

-Også er det viktig at man tør å skrive sammen med andre. Mange er opptatt av at de vil skrive helt selv, men man skal ikke glemme at det viktigste når man skriver er å utvikle seg og det gjør man virkelig når man skriver sammen med andre.

Å være klar for hva som helst, når som helst

Hvis man vil prøve seg på et liv som artist, så må man være forberedt på å bruke lang tid, for det er lang vei til toppen. Når Eva var ferdig med videregående tok hun seg selv til side.

-Nå er jeg 19 år, sa jeg til meg selv, og jeg skal ikke ta noen utdanning før jeg prøver meg som artist. Tar du en utdanning, så vil du ha noe å falle tilbake på. Og har du noe å falle tilbake på, så faller du, fortsetter hun.

-Dessuten finnes det ingen skoler for å bli popvokalist, slik det gjør dersom du vil spille et instrument for eksempel, her er det kun learning by doing. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve i 10 år, og dersom jeg var blitt 30 år og ikke kommet noen vei, så var det en grunn til at jeg ikke var kommet noen vei. Og da kunne jeg ta en utdanning. Da hadde jeg iallfall prøvd. Men, nå har det gått 6 år og det ser da ikke så verst ut, sier hun, og jeg mener bestemt det er mulig å høre et smil i den andre enden. Men, det har ikke kommet gratis. Hun har jobbet hardt, hatt mange strøjobber, og det har kostet på flere måter, det å ikke ha noen forpliktelser, det å være klar for å gjøre hva som helst, når som helst.

Ta vare på stemmen

Til slutt kommer hun med et klart råd til unge, ambisiøse vokalister. -Ta vare på stemmen! Jeg tok aldri sangtimer og jeg varmet aldri opp – det var liksom bare tull. I de senere årene har hun merket at hun begynte å bli hes og hun vurderte å gå til en sangpedagog. Først var hun redd for å gjøre det, for at det skulle gå utover sæpreget i stemmen, men der tok hun feil.

-Jeg burde ha gjort det før. Jeg vil anbefale alle sangere å prøve å finne en sangpedagog som funker for dem. Men, du må ha et talent først, legger hun til. -Det er ikke noen vits hvis du er tonedøv!

-Hos en sangpedagog kan du lære masse og du vil kunne holde på lenger. Ting som å få masse søvn, drikke lite alkohol og å varme opp riktig. Det siste understreker hun, fordi selv begynte hun med feil måte å varme opp på, og endte med å nesten slite ut stemmen på oppvarming. -Hør med folk rundt deg, er Evas tips for å finne noen som kan hjelpe deg å ta vare på stemmen.

Eva deltok hvert år fra hun var 13 til 17 år, og siste året kom hun hele veien til UKM-festivalen, som i 2002 for anledningen var Nordsjøfestivalen i Kristiansand.

-De fire første gangene deltok jeg med band, og siste gang, den gangen vi kom til landsmønstringen (det som i dag kalles UKM-festivalen. Red.anm.), var det bare meg på sang og en kompis på gitar.

Eva og Kristoffer J. Sivertsen på UKM

I Sogndal var UKM det eneste som skjedde av musikkarrangementer på den tiden. Alle ungdommene visste om UKM, og de aller fleste som drev med musikk stilte opp på mønstringen. Lokalmønstringene var en anledning til å samles og å møte likesinnede.

-Vi tenkte aldri på det som skjedde på UKM som en konkurranse, det var mer som en huskonsert, en anledning til å vise til venner hva man holdt på med, forteller hun.

Et annet minne fra UKM var første gang hun kom til fylkesmønstringen i Sogn og Fjordane. Det var en masse ungdommer samlet over en helg på en skole og de sov på luftmadrasser i forskjellige klasserom. På kvelden var det diskotek og andre aktiviteter. Her fikk hun stå på en enda større scene og foran et enda større publikum.

-Jeg var kjempenervøs for å snakke mellom sangene, men ikke for å synge! Jeg var så nervøs for å snakke at jeg hadde skrevet manus for hva skulle si mellom låtene. Vi var jo blant de yngste og vi så jo opp til noen av de som var eldre. Det var litt skummelt å være en av de yngste, men samtidig var det veldig gøy!

-Det var skummelt på en bra måte, legger hun til. -Det var skummelt å skulle prestere foran så mange flinke folk, men det i en god og trygg setting på UKM. Så det var skummelt, men på en bra måte.

Festival og workshoper

Siste året hun var med på UKM så kom hun altså til UKM-festivalen, eller Nordsjøfestivalen som det het denne ene gangen i 2002. Den var for anledningen i Kristiansand og hun husker at deltakerne bodde i noen hytter på en campingplass. Men, det hun husker best var at de fikk være med på mange kurs og workshoper.

Eva laget sangen Two Minutes sammen med Kristoffer J. Sivertsen (t.v.), Kurt André Aase (midten) og Kjetil Weel Høvig (t.h.) på workshop under UKM

På en workshop for sangere så ble de samlet i en kirke for å synge en acapellaversjon av Baby You Can Drive My Car med the Beatles, mens de i en annen skulle improvisere fram en låt i løpet av 20min som deretter skulle framføres.

For å illustrere hvordan man blir kjent med likesinnede på mønstringene, legger hun til at hun ble kjent med Kurt André Aase, som i dag er trommis i Pony the Pirate, fordi de kom på gruppe sammen på den andre workshopen. Pony the Pirate ble kåret til Årets Urørt av NRK i 2009.

Les reportasjen fra workshopen Eva deltok på

Hvis du har lyst til å lese hele intervjuet med Eva, hvor hun også forteller litt om det å jobbe hardt og målrettet som artist, så kan du gjøre det her.

Det ble to gull til UKM og UREDD under årets Sterk reklame-utdeling. Begge gullene ble referert til som soleklare vinnere.

Stolte designere

-Vi er meget stolte av resultatet UKM fikk på årets Sterk Reklame, og vi er svært glade på alle våre kunders vegne. UREDD gjorde det generelt meget bra i år, og UKM ble et mye omtalt tema utover etterpåfesten, sier Knut Erik Øverjord fra UREDD.

Soleklare vinnere

UKM og UREDD fikk gull for identitetsdesign. I juryens begrunnelse kunne man lese at det var «en soleklar vinnerjobb med et godt og gjennomført håndtverk. Rike og frodige plakater med mange fine grafiske detaljer, bundet sammen av en liten og sær fargepalett. Det er en tydelig tråd gjennom alle elementene.»

Det ble også gull for film. Her var juryens begrunnelse at «med sin underholdene, friske og gode produksjon er dette en soleklar vinner.»

Se filmene her: film nummer 1 og film nummer 2.

Som om ikke det var nok, så ble det i tillegg sølv for illustrasjon, som omhandler selve illustrasjonselementene, og diplom for kampanje som omhandler kampanjen i sin helhet, med alle elementer og måten den kommuniserer.

Juryen sier følgende om konkurransen og juryeringen:
Først vil vi si at dette var meget spennende, og at bidragene generelt var veldig kreative. Det er tydelig at mange har lagt mye tid og energi i arbeidet. Dette er vi svært imponert over, i tillegg til at det kom så mange bidrag.

Nå har vi gått gjennom filmene flere ganger, og kommet fram til en dom.

Vi har lagt hovedvekt på Idè, Kommunikasjon og gjennomføring.

AF1 står for Alle For En, og handler om at vi må følge drømmen – ikke strømmen. Gruppa AF1 er ikke like populære som før. Nå dukker det opp rockeband,
metall-band og gospelkor, og alle konkurrerer de om det samme øvingslokalet som AF1 bruker. Klubbleder Kjell ønsker av hele sitt hjerte at alle skal samarbeide og være venner. Hans store drøm er å se alle i klubben på scenen samtidig i UKM.

Hac, Nabil, Lisa, Tariq og Mira i AF1 (Foto: Tone Gjerde/NRK)

AF1 sendes på NRK3 hver lørdag, og ligger også ute på nett-TV!

Episode 2 (og resten av serien) ser du her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/698989/
Tariq nekter å godta at Kjell har åpnet øvingslokalet deres for alle som vil være med på UKM.

(OBS: NRK nett-TV fungerer nesten bare på internet explorer)

Når man ønsker å bruke et rettighetsbelagt lydspor som del av en filmproduksjon kalles det “lydfesting av musikk” og reguleres av NCB. Dette fordi man da lager en ny innspilling med beskyttet materiale. Da skal det betales en avgift til NCB for masteren, og videre pr. kopi som distribueres.

Imidlertid er det i følge TONO snakk om en relativt beskjeden sum penger dersom det kun skal distribuerer noen få kopier.

For å finne ut mer om disse reglene kan du sjekke denne nettsiden: http://www.tono.no/NCB

Du ville faktisk ikke kommet bort i denne problemstillingen hvis du hadde vist filmen fra en DVD og samtidig kjørt lyden fra en original CD. Dette kan virke sært, men sånn er det hvis man vil ha det formelt helt riktig.